Wace

 

 


Wace est une 'figure de transition' entre le germanique et le roman.
Wace R,
Le roman de Rou et des Ducs de Normandie (12ème siècle) édition de Frédéric Pluquet Rouen 1827
Le livre est en français mais l'influence germanique est encore évidente.
Liste des mots avec un substrat 'néerlandais' 'trouvés jusqu'ici:



Ainz (eens: une fois, autrefois)

Alge (auge)

Amineiz (Aminezen: Amiénois )

arer (aren: labourer)

arve (Avre)

asraz (als ras, alras: dès que possible)

Attache (staak stake: pieu)

Auremen (Alremen, allerman, variation de 'allemand' (tous les hommes): Aurigny)

Baieves Bajeues (Bayeux)

Baldewin Baldouin (bald-win: courageux-ami: Baudouin)

Barbeflie (barbe-vliet: Barfleur)

Bedeau (* Bidil, bode: messager)

ber (beer ber: ours/ber puis baron)

Bleis (Blois)

boesline (boeg-lijne: lit. proue-ligne)

brachez (brakken: chiens)

braies (broeks: pantalons )

brand (brand: épée)

brandissant (brandend: brulant)

bref (brief: lettre, en latin 'epistola' qui était en français 'épitre'. Plus tard, il me semble qu'on a souligner trop fort la relation avec 'bref ', quelque chose de courte durée (latin 'brevis').

bruil (
bril, brul, bruel, broel, brui: une zone démarquée, jachère, souvent des terrains marécageux)

Chierseborc (Cherbourg, voir à ce nom)

coussen (cousen, bas
en cotte de mailles)

cuart (cuwart ou coenaard (changement de définition: de courageux
à lâche) L'ancien français 'couard' a également été utilisé en Flandre)

dérober (rober) (roven beroven: dérober)

draz dras (dracht: vêtements)

Drewe (Dreux)

eirer errer (erren: s’égarer vagabonder)

Elve (Eaulne)

enz (in: dedans)

espoit (specht: épeiche: pivert)

Eschard (Escaut)

escharz (schaars: rare)

esmoldre (smalder: plus étroit )

espée (speer: lance)

estaut (staand: se tenir debout)

estor (stoor storinge: dérangement, destruction)

estoutie (stout: hardi courageux )

estrain (stro strooien: paille)

estramier (stramien: texture brut)

estriver (striven strijven: s'efforcer, travailler avec un objectif)

esturmenz (stuurmans: hommes qui naviguent le bateau)

Everwic (ever-wic: bête masculin-quartier: York)

ewe (water: eau, rivière)

favelar (favelen: converser)

fel (fel: féroce)

fel (vel: peaux, pas le même que 'fel': violent)

froc (frak: jupe d'homme)

fuerre (voer voeder: alimentation animale)

gaber (gabben: se moquer)

gandin (wenden-gaan ou gaande: en tournant ou en allant)

garochier (wringen wranc: essorage)

gent menne ( (ge)mene gent: les gens communs )

geseit (gezet: assis, être reposé)

gibet (gift: cadeau)

gilde ( gilde: guilde ): nostre gelde (notre guilde, nos serviteurs)

guinder (winden: enrouler)

gonfanonz (gundfane, gond-vane (bataille-drapeau): gonfanon, étendard de bataille )

gratter (kratten: gratter)

grès (gruis: gravier)

haulmes (helms helmen: casques)

hart (hard: dur)

hâter (haasten: se précipiter )

herberger herbergie (her-bergen: armée-loger: logements)

hochier (hutsen: secouer, pensez à 'hutsepot': hochepot)

housse (hoes: couvercle)

isnelle (snel: vite)

itant atant (in-stant: en ce moment - alors que je suis dans cette position)

Karles (Karel Kerel: Charles)

lait: il lait (hij laat: il laisse)

leidir (leiden: de souffrir à maltraiter)

leu: li leu (leu leeuw: lion, traduit comme 'loup')

lice (liste lijst: liste, bord)

Lisewis (Lisieux)

Loewis Loeis (Lud-wig (grand-guerrier) qui devient Clovis et Louis)

Lohier (Lothaire)

maçon (maken: construire)

maniers (maniers manieren: manières)

marche (mark: frontière)

marchier (marken: laisser une trace, marcher)

marri (morren: se plaindre)

mei (mij: me moi)

meschine (meisne meisje: fille)

meute (meute: ensemble avec le ancien français muete?)

moie fille (mooie: belle, belle fille)

Monsteroil (Monsterole: Montreuil)

Moretein (Mortain)

mote (mote motte: motte)

muchant (muikend: se cachant)

Newstrie (Nieuwstrië : Neustrie)

Noon (nieuwen: nouveau: Noyon)

nord (noord: nord)

Normanz (Noormans: Normands Nortmans)

Norwege (Noorwegen: Norvège)

oille (ooi: brebis)

Peitiers (Poitiers)

Perune (Péronne)

provende (de 'prébende', mais ici la version flamande 'provende')

pulz (pols: poignet)

rains (reins reen, limite au champ ou au forêt)

rechigner (kienen kene: fractionner, craquer)

Rin (Rijn: Rhin)

ris (rif reef)

Roem Rotama (Rouen)

Roobec (Ro-bec, rouge-ruisseau )

rostir (roosten roosteren: rôtir)

Sessonne (Sassen Saksen: Saxons)

sigler (zegelen: voiler)

sist (zit: assis)

soef (
zoft zofte soft, zacht: doux)

soelent (zullen: vont être)

Some (Zomme: Somme)

talevasser (talevasten dalvasten: fixer vers le bas)

Teruane (Terwane: Térouanne)

Tenchebraye (Tinke-broek: tanche-marais)

tref (tref treffen: là ou on se rencontre, a évolué vers 'tente')

treu tréu (
true trieu, trouw getrouwen: fidèle, traduit par 'tribut')

trosel d' herbes (tros trossel: bouquet) bouquet de fines herbes)

trot (trot trotten: voyager)

ure ( uur ure: heure)

véerer (weren: se défendre)

veie : la veie (weie weg: la route, lié au latin 'via')

velles ( vels vellen: peaux, officiellement du ancien français 'voile')

Veulquessin (Vexin)

waster gaster (woesten verwoesten: détruire; en faire un désert (woestijn) )

Willeme Willame (Willem Wil-helm (volonté-casque): Guillaume)

 


Wace décrit le comportement débauché des Anglais avant la bataille de Hastings (1066). Il ne manque pas de nous montrer qu'il connaît ses mots germaniques (Roman de Rou, v 7323-7342).
...Bublie crient et wesseil

e laticome et drincheheil,

drinc hindrewart et drinctome

drinc helf e drinc to de...


N: bublie: be blie: soyez heureux

N: wesseil: wees heil: soyez en bonne santé

N: laticome: laissez-le (boisson) venir

N: drincheheil: drinke heil: drink op heil: buvons à nôtre santé

N: drinc hindrewart: drink hinderwaarts: buvons en arrière (On dit toujours en Flandre (lit.): battre une bière en arrière: boire une bière en une fois)

N: drinctome: drink tot mij: buvons à moi

N: drinc helf: drink helft: buvons la moitiée (de nôtre coupe)

N: drinc to de: drink te die: buvons à toi

(Il me semble très logique que Wace utilise le parlé de son île Jersey pour décrire les manières des Anglais. Le soit disant anglo-saxon anglais et le flamand-frison-saxon... étaient encore similaire)




Wace a commencé à travailler en 1160 selon Wikipedia. En 1170, il a noté les dernières améliorations.

 

Créez votre propre site internet avec JouwWeb